Hvem var Ludvig Olestadengen?

Fjellkongen Ludvik

For over 150 år siden dukket det opp små jakthytter innover Ringsakerfjellet. De fleste av disse er borte. Men en står fortsatt inne på Kuåsen med utsikt østover mot Gjesbuåsen.

Av: Marit Amlie, Kuåsen

Foran denne jaktbua mellom to krokete bjørker står en flott minnestein over Ludvik Olestadengen som døde i 1955. Denne plassen var ikke bare et krypinn på jakt- og fisketurer, men ble Ludvik sitt hjem fra 1915. Ludvik Olestadengen ble født i 1887 på småbruket Olestadengen i Mesnalia ved Nord-Mesna. Som liten gutt ble han med far sin opp til Kuåsen og kom til å bli svært glad i fjellet. Han lærte seg å jakte på hare og rype og å fiske abbor og ørret. Når det var sesong for multer var han langt av gårde over myr og mo og kom alltid med fulle tre butter tilbake.

De som kjente han godt har skrevet og fortalt om en spesiell kar. Han ble kalt for Ludden, men det oppfattet han selv som et økenavn. Han ble sett på som en merkelig original. Husværet var primitivt og skrøpelig. Midt i stua på ca 6-7 kvadratmeter, varmet en vedovn og rundt langs veggen var det trebrisker. Men Ludvik valgte friheten fjellet gav og trivdes med det.

Til Dagfinn Grønoset forteller han:

«Jeg ble lei av å dra treskemaskina for 50 øre dagen – med ti timers dag!» Slik forklarte han selv grunnen til at han hadde dratt til fjells – for å bli der. Det ble ikke noe luksusliv av det. Men fri var han.»

Mange rynket på nesa av oppsynet hans. Han vaska seg sjelden og lukta deretter, og klærne som han kalte «nasjonaldrakta» hang i lag på lag. Når han opplevde at folk så ned på ham, kunne han oppføre seg på en måte som var lite hyggelig. Han var en storplukker av multer og gikk til Lillehammer for å selge. Da en fin frue fikk se hendene og spurte om han hadde plukket bærene med de nevene gav han svar på tiltale:
«ja dessi et je mæ, dessi plukke je molta mæ og dessi tørke je meg i ræva mæ»

Men flere fikk respekt for fjellkongen Ludvik. Han var lommekjent på hele Hedemarksvidda, fra blånene mot Østerdalen til hjemtraktene sørover mot Mesna. Han hadde en egen evne til å finne fram under all slags vær og var til god hjelp for mange. Han var vittig og skarp i replikken. Når det gjaldt fangst og fiske, fulgte han ikke helt lover og regler. Under krigen kom forbud mot snarefangst. En gang han leverte ryper til Mesnali Kursted ble han spurt:«Hvordan har du fanget de med de forbudene som er?» «Å je ha ti dom i skjærten je, det sto de titte no om!»

Mange betraktet han som en dum bygdeorginal. Orginal var han, men ikke dum. Han leste mye: Jacob B Bull Bjørnson, Falkberget og Fønhus. Han fortalte at Det Nye Testamentet hadde han lest flere ganger og blant bøkene han etterlatte seg var andaktsboken av Fredrik Wisløf: Hvil eder litt. Han ble spurt om sitt forhold til Vårherre og svarte: «Å vi ha vel æller vøri uvenner da». En historieforteller var han også og overtroisk. Han påsto at han hadde møtt huldra «je kæn itte glømme å pen a va»pleide han å si.

Venner for livet fikk han. Han var til god hjelp for hyttefolk som trengte hjelp med frakting av varer og tjenester. Det ble ofte betalt med sterk drikke. På Kvarstadsetra hadde han mye hjelp og selskap med ekteparet Julie og Trygve Solbakken. På Sjusjøen bodde familie Taraldstad som kom til å bety mye for Ludvik. De hjalp ham med det han trengte og bygget et bedre husvære for ham ved siden av som de kalte Ludvika som står der den dag i dag.

Fra Sjusjøen spredte hyttene seg innover Storåsen og Kuåsen. «Det folk kaller sivilisasjon, krafser seg stadig mer innover fjellet,» beklaget Ludden seg til Grønoset. Men han så på det med ro: «Det får så være – jeg vil ikke stenge for noen. Jeg drar meg lenger innover ettersom nytida bryter på.»

Etter Ludviks død ble Luddenhytta testamentert til Albert Taraldstad. Nå er det Brøttum historielag som eier hytta. For noen år siden ble taket reparert og døra istandsatt. Hytta er åpen sommer og vinter og flittig besøkt. Over 20 hyttebøker er utskrevet. Det oppfordres til å la det spartanske utstyret stå i fred og heller undre seg over hva som fikk et menneske til å velge et liv i ødemarken og hvordan det kunne være å leve i under så enkle forhold.

Styret i EAK vel planlegger dugnad for å utbedre stien fra skiltet til Ludden-hytta på høyre side av veien mellom Kuåsen og Elgåsen.Nærmere info om tidspunkt blir å finne på hjemmesiden og Facebooksiden til EAK vel.

KILDER:
www.h-a.no/kultur/reise/i-fjellkongens-rike www.brottumhistorielag.no/lokalhistorie/luddenhytta Kari Skanke: Fjellkongen Ludvik «LUDDEN»

Debattinnlegg;

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *