des
03
2010

Spørreundersøkelse strøm Elgåsen, Aksjøen og Kuåsen, svarfrist 3. januar 2011

Det er nå satt i gang ny spørreundersøkelse angående framføring av strøm til Elgåsen, Aksjøen og Kuåsen.
Du finner materiellet som er sendt ut på disse linkene:
- orienteringsbrev
- momentliste for og imot strøm
- svarskjema
Momentlistene med argumenter for og mot strømutbygging er satt sammen av forskjellige grupper hytteeiere.  Det presiseres at de som har utformet og skrevet under mot strøm utbygging ikke har noe med argumentlista for strøm.Frist for retur av spørreskjemaet er mandag 3. januar 2011.

Del dette:

3 kommentarer on “Spørreundersøkelse strøm Elgåsen, Aksjøen og Kuåsen, svarfrist 3. januar 2011”

  1. Er det noen som har fått med seg, eller hørt utfallet av strømsaken? Eller er det rett og slett fortidlig i prosessen.

  2. Jeg synes dette er et vanskelig valg å ta! Jeg ønsker å ha det lettvint, men jeg ønsker også å ha ei hytte som ikke har all den luksus vi gjerne har hjemme! Å reise på fjellet skal for meg gjerne være litt annerledes enn å reise til et annet hus. Og tenk så koslig det er å sitte foran peisen og kose seg mens varmen sprer seg i hytta! Og så lenge vi må klare å gå på ski inn til hytta, klarer vi nok å fryse litt også. Men den dagen jeg eventuelt blir for gammel eller sjuklig ellers til å klare skituren, har jeg ingen mulighet uansett. Det jeg vil fram til, er at jeg i mye større grad ønsker meg veg inn på hytta enn strøm. Vi trenger ikke vegen helt inntil hytteveggen, men en oppsamlingsplass i nærheten kan hjelpe godt. Jeg vet at denne diskusjonen er lagt død for ei tid, men jeg tar den gjerne om igjen.

  3. DET ER FLOTT AT NY SPØRREUNDERSØKELSE NÅ ER SENDT UT

    Takk til Pihl og det nye styret som i fellesskap har utformet og redegjort for den nye spørreundersøkelsen på en forbilledlig måte. Denne gangen kommer vi til å få svar som gir et riktig bilde av hva hytteeierne faktisk mener.

    Det er bra at det nye styret også har startet denne bloggen igjen slik at vi kan drive litt ”valgkamp” frem til fristen for spørreundersøkelsen går ut. Argument-arket som fulgte med spørreundersøkelsen ut til hytteeierne er et godt utgangspunkt for en debatt.

    Jeg har som de fleste nok vet engasjert meg sterkt for fremføring av strøm. Jeg velger derfor å ta utgangspunkt i strømmotstandernes argumentliste som jeg mener på flere punkter gir et overdrevent negativt bilde av miljøkonsekvensene ved fremføring og bruk av nettbasert strøm, og som i tillegg inneholder en del faktiske feil og tvilsomme tips.

    MILJØKONSEKVENSENE
    Vi er vel alle enige om at EAK-området har unike kvaliteter som det er vel verdt å ta vare på.

    Sårene i naturen
    Nedgraving av kabler er etter mitt skjønn et beskjedent naturinngrep som i praksis nesten ingen vil kunne se etter noen få år. Spesielt ikke langs hovedveiene der det uansett graves med jevne mellomrom i grøftene. Vannrør er for eksempel allerede gravd ned fra pumpestasjon ved Kroksjøen og frem til tappepunkter i hele området. Ingen har så vidt jeg vet klaget på dette.

    Lysforurensning
    Unødvendig bruk av utelamper når alle er inne eller hytta ikke er i bruk er jeg helt enig i at vi bør prøve å begrense. Det er flottest når lyset fra stjernene og månen får dominere himmelhvelvingen alene. Imidlertid går det an å oppfordre folk til ikke å la utelamper lyse i utide. Med litt aktiv innsats og jevnlig informasjon og påvirkning fra blant annet velforeningen tror jeg at de alle fleste hytteeiere i stor grad vil ta hensyn til en slik oppfordring. Hodelykt fungerer også best for å gi ganglys fra parkeringsplass og frem til hytta hvis man kommer frem om kvelden på vinterstid etter at det er blitt mørkt.

    Faren for fortetting som følge av snøbrøyting og strømutbygging.
    Strømmotstanderne har en lei tendens til å koble sammen saker som ikke har noe med hverandre å gjøre i det hele tatt. For eksempel er brøyting av hytteveier en helt annen diskusjon. Den problemstillingen er der enten vi har strøm eller ikke.

    Likeledes er det ingen sammenheng mellom vann/avløp og strøm. Strøm finansieres og legges helt uavhengig av vann og avløp. Hadde dette kommet samtidig kunne det antagelig vært en kostnadsbesparelse å legge anleggene i felles grøft. Når strømmen kommer først vil det heller bli mer komplisert og kostbart å legge vann og avløp senere. Dette fordi det da vil oppstå en del anleggsteknisk kompliserende krysningspunkter mellom strømtracéer og vann- og avløpstracéer. Sånn sett kan det også hevdes at fremføring av strøm nå, vil gjøre det noe vanskeligere og mer kostbart å legge frem vann og avløp senere. Jeg er for øvrig ikke tilhenger av at vi skal ha frem vann og avløp da dette nok vil bety så store investeringer at en fortetting blir mer sannsynlig.

    Global ressursknapphet og energisituasjonen.
    Strømmotstanderne drister seg inn i den store og kompliserte energisdiskusjonen om global ressursknapphet og om den nettbaserte og delvis importerte strømmen er ”ren”. Importen i år er på 13 % sier strømmotstanderne.

    Hvor ”ren” strøm vi har i kontaktene kan selvsagt diskuteres. Fagmiljøene er heller ikke helt enige om dette. Under er vist noen eksempler på CO2-belastning ved ulike måter å produsere strøm på. Kildene er en internasjonal standard (NS EN 15603:2008), Grønn Byggallianse og NVE (Norges vassdrags og energidirektorat).

    Strøm fra vannkraft (NS EN 15603) 7 g/kWh
    Strøm gjennomsnitt i hht EU-miks UCPTE (NS EN 15603) 617 g/kWh
    Strøm gjennomsnitt i Norge i hht Grønn Byggallianse 357 g/kWh
    Strøm gjennomsnitt i Norge i hht NVE 400 g/kWh

    Når det gjelder import og eksport av strøm svinger dette betydelig fra år til år og i forhold til årstid og tid på døgnet. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at Norge i perioden fra 1993 og frem til i dag har en netto eksport av strøm på 1 % av kraftproduksjonen. Regner man tre år bakover i tid fra oktober i 2007 til september i år viser også tallene en netto eksport på 1 % av kraftproduksjonen. På det høyeste importerte vi 24 % av kraften i mai i år, mens Norge i september i 2009 eksporterte 17 % av kraftproduksjonen. Det store bildet er altså at Norge importerer og eksporterer omtrent like mye strøm. Norges forpliktelser tilsier imidlertid at vi må øke produksjon av fornybar kraft, og grønne sertifikater vil i neste 10-årsperiode gi store tilskudd av ny fornybar kraft. Samtidig vil forbruket gå ned som følge av at nye byggeforskrifter tvinger større og mindre huseiere over på tettere og bedre isolerte hus, varmegjenvinning og oppvarming med fjernvarme, energibrønner og annen fornybar energi. Norge går mot en situasjon om noen år der vi har et overskudd av ”ren” strøm.

    Bruker vi strøm bare til lys, TV og drift av parafinovn og forutsetter bruk av moderne LED-teknologi, kommer vi langt med å bruke strøm for bare 1 kWh på et helgebesøkbesøk på hytta. Dekkes dette ved bruk av nettbasert strøm gir det en CO2-belastning på bare 0,4 kg, men i tillegg kommer bruken av parafin som frigjør langt mer CO2. (Solcelleanlegget gir selvsagt 0 belastning for samme strømforbruk, gitt at du ikke må supplere med bruk av aggregat for å holde spenningen høy nok for drift av parafinovnen.)

    Til sammenligning belaster vi miljøet med 60 kg CO2 bare på kjøreturen opp og ned til hytta, forutsatt en normal bil som slipper ut 150g CO2 pr km, og vi bor i Oslo-området og har en kjørevei på ca 200 km hver vei.

    Nå vil de fleste som investerer i nettbasert strøm antagelig bruke strøm til oppvarming, drift av kjøleskap, PC’er og diverse annet utstyr. Dette som supplement eller erstatning for dagens bruk av fjernstyrt parafinovn , bensin- eller dieselaggregat, gasskomfyr og gasskjøleskap. Sammenligner vi CO2-belastningen ved produksjon av varme fra strøm eller parafin blir forskjellene små, slik tabellen under viser.

    Med nettbasert strøm/panelovner (NVE’ s tall) 400 g/kWh
    Med nettbasert strøm/panelovner (Grønn Byggallinanses tall) 357 g/kWh
    Med fyringsolje, parafin (NS EN 15603) 330 g/kWh

    Ved et helgebesøk på hytta om vinteren anslår jeg at det går med ca 15 liter parafin og 5 liter bensin til henholdsvis oppvarming med parafinovn (som startes opp dagen før ankomst med ”ring-hytta-varm” teknologi) og drift av strømaggregat. Dette gir et CO2-utslipp på 45 kg for parafinen og 12 kg for bensinen. (Forbrenning av 1 liter parafin frigjør 2,5 kg CO2 og 1 liter bensin frigjør 2,3 kg CO2). I tillegg bruker jeg ca 4 kg gass til drift av kjøleskap, komfyr og oppvarming av vann, noe som frigjør ca 12 kg CO2 (Forbrenning av 1kg gass frigjør ca 3 kg CO2).
    Mitt CO2-regnskap for et helgebesøk på hytta om vinteren ser omtrent slik ut:

    Kjøring til og fra med egen bil 60 Kg CO2
    Oppvarming med parafinovn 45 Kg CO2
    Gass til kjøleskap, komfyr og vannvarming 12 Kg CO2
    Bensin til drift av strømaggregat 12 Kg CO2
    Sum CO2-utslipp ved et helgebesøk på hytta om vinteren 129 Kg CO2

    Med nettbasert strøm ville vi satt inn et par nye panelovner, mens parafinovnen med ”ring-hytta-varm” teknologi antagelig vil bli brukt omtrent som før. (Det er ingen grunn til at hytta skal stå varm når vi ikke er der – dessuten kan panelovner også tilknyttes ”ring-hytta-varm” teknologi .) Vedfyringen (CO2-nøytral) som er hovedfyringskilde etter at vi har kommet opp vil også bli brukt som før. Med nettbasert strøm (og CO2- belastning 400 g/kWh) forventer jeg at mitt CO2-regnskap for et helgebesøk på hytta om vinteren vil se omtrent slik ut:

    Kjøring til og fra med egen bil 60 Kg CO2
    Oppvarming med parafinovn 45 Kg CO2
    Gass til kjøleskap, komfyr og vannvarming 0 Kg CO2
    Bensin til drift av strømaggregat 0 Kg CO2
    Nettstrøm til kjøleskap, komfyr, panelovner (antar 100 kWh) 40 Kg Co2
    Sum CO2-utslipp ved et helgebesøk på hytta om vinteren 145 Kg CO2

    Forskjellen i CO2-utslipp forventer jeg blir nokså marginal. Den store forskjellen er sikkerhet for at utstyret virker, i tillegg til at vi slipper å bale med tunge gassflasker bensinkanner. (Parafin er enklere å håndtere, da tanken kan fylles opp fra tankbil om høsten og stort sett holder gjennom det meste av vinteren.) Med en gradvis innfasing av mer nettbasert strøm fra fornybare kilder blir dette regnestykket gunstigere med tiden.

    TIPS OG MULIGHETER
    Strømmotstanderne gir tips og muligheter for de som ønsker å klare seg uten nettbasert strøm. En del av de tips og påstander som fremsettes er jeg ikke enig i.

    Problematisk med batterier, solcelleanlegg og aggregater om vinteren.
    Det påstås at anlegg og utstyr for solcelleanlegg blir bedre og billigere for hvert år. Min erfaring er at disse anleggene er langt fra gode nok, spesielt ikke for oss som hovedsakelig bruker hytta om vinteren for å gå på ski. Vinter med kulde og lite sol er en dårlig tid for batterier og solcelleanlegg.

    Vi har et nokså nytt og godt dimensjonert solcelleanlegg med batterier fra 2008. (vårt andre batterianlegg siden vi installerte det første i 2003 – dette har ikke vært billig). På denne årstiden må aggregatet kjøres mange timer hver dag for at vi skal ha strøm hele døgnet. Under forrige vinter, som også var kald, hendte det flere ganger at spenningen ble for lav og at parafinovnen stoppet. Batterikapasiteten om vinteren er bare en brøkdel av det som blir oppgitt av produsentene og dette klarer produsentene ikke å gjøre noe med.

    Aggregatdrift er også problematisk når det er kaldt. Vi har et fastmontert og godt støyisolert aggregat i et støyisolert uthus (lydforurensning vil vi heller ikke ha verken for egen eller naboenes del). Aggregatet er ikke lett å starte når det er kaldt (vi mangler motorvarmer). Da må et annet bærbart aggregat tas inn og varmes opp foran vedovnen før det settes ut i aggregathuset igjen og lar seg starte. Etter en stund er det varmt nok der til at det fastmonterte og godt støyisolerte aggregatet også lar seg starte. To aggregater må til for å være sikker på å få strøm på mørkeste og kaldeste vinteren. Dette koster ganske mye penger.

    LED-teknologi
    Tips om bruk av LED-teknologi er bra uansett strømkilde. LED-belysning er fortsatt dyr, men her går teknologien skikkelig fremover. Dette er et godt tips.

    Inverter
    Med en inverter kan du omdanne 12 V likestrøm til 230 V vekselstrøm. Dette er et ”farlig” tips, spesielt på vinterstid. Dette vil tappe batteriene veldig fort, spesielt hvis du setter på utstyr som trekker mye strøm, eksempelvis brødrister, støvsuger, hårtørrer, for ikke å snakke om vifteovner, strykejern og alle typer apparater med innebygde varmeelementer. Mye av dette utstyret vil heller ikke fungere da det krever høyere effekt enn det du kan regne med å få fra en inverter.

    Brenselceller
    Under tips og råd påstår strømmotstanderne at brenselceller vil bli et godt supplement til solcelleanlegg i stedet for aggregat.

    Kanskje det, men ingen kan si om og når dette skjer. ENOVA skriver på sine hjemmesider at ”markedet for brenselceller er langt fra modent, og man snakker gjerne om at de er inne i en prekommersiell fase”.

    Teknisk sette er en brenselcelle en enhet som lager elektrisk energi fra et drivstoff, vanligvis hydrogen eller naturgass. Dersom brenselet inneholder karbon vil avgassen inneholde CO2, men i betydelig lavere mengder enn fra tradisjonelle forbrenningsmotorer. Er drivstoffet ren hydrogen, vil sluttproduktet kun være vann.

    Men - For å vurdere effektiviteten og miljøvennligheten til en brenselcelle, må hele verdikjeden for hydrogen tas med i betraktningen. I dag produseres hydrogen fra naturgass, noe som fører til CO2-utslipp i produksjonen. I framtida ser man for seg hydrogen produsert fra fornybare kilder. Det gjør man også med den nettbaserte strømmen, hvorfor skal man da gå veien om å produsere hydrogen?

    Vi må antagelig se langt inn i framtida før brenselceller er et kommersielt tilgjengelig produkt som kan erstatte dagens solcellebatterier og aggregater, og som i tillegg kan gå på drivstoff (hydrogen) som er miljøvennlig produsert og har en overkommelig innkjøpspris.

    SAMMENLIGN UTGIFTENE
    Strømmotstanderne mener at for solstrøm er utgiften stort sett batteribanken som må avskrives med 200 til 500 kr pr år. Da er ikke solcellepanel, kabling og styringssystem tatt med, og det koster mer enn batteribanken.

    Med et slik anlegg uten aggregat har man etter min oppfatning ikke en hytte som egner seg for vinterbruk. Da trengs i tillegg aggregat og lader, og man bør ha en mulighet til oppvarming før man kommer opp. Dessuten trenger man gass for matlaging og oppvarming av vann, og for kjøleskap om sommeren.

    Et komplett godt dimensjonert solcelleanlegg med aggregat og lader koster ca 50.000,-. I tillegg kommer et gassanlegg til noen tusenlapper, samt komfyr og kjøleskap som er dyrere med gassdrift enn med strøm. Gass-slanger må skiftes jevnlig av godkjent installatør for at det skal være trygt å bruke.

    Når det gjelder energiprisene vil disse stort sett følge hverandre. En kWh koster omtrent det samme enten den skaffes som nettbasert strøm, olje, gass eller innkjøpt ved.

    OPPSUMMERING
    Alt i alt tror jeg for eget vedkommende at jeg hadde kommet best ut økonomisk om hytta hadde hatt innlagt strøm. Nå som jeg har alt utstyret allerede, blir innlegging av strøm en tilleggskostnad. Den er jeg villig til å ta som en engangsinvestering for å være sikker på at alt virker, at hytta er varm når jeg kommer frem, at jeg slipper å være så mye vaktmester, slite med tunge gassflasker og bensinkanner, og ikke minst for at vi senere kan installere et velfungerende og luktfritt forbrenningstoalett.

    Med dette kan helgeturene på fjellet bli enda bedre, uten at det skulle være noen ekstra miljøbelastning av betydning, eller til sjenanse for mine gode hyttenaboer.

    Mvh
    Knut Erik Nordby

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

magnifiercrosschevron-down